Christiania Spigerverk

Jeg har tidligere skrevet litt om industrien langs Akerselva i Oslo, en stor industriarbeidsplass fra langt tilbake i tid, var Christiania Spigerverk. Jeg selv har et spesielt forhold både til bedriften, men også hele området og ikke minst Akerselva. Jeg er født og oppvokst like i nærheten, og kan huske hvilken hektisk aktivitet det var der. Men det er en svunnen tid nå, som så mange andre steder, har utvikling av teknologisk utstyr og oppkjøp medført at produksjonen og arbeidsplasser har forsvunnet. I sin tid hadde Akerselva fra Kjelsås til Nydalen to fabrikker for spiker og ståltråd, i dag er det ingen igjen.

Startet som spikersmie

Året er 1853, og etableringen av Christiania Spiger -og Valtse Værk var et faktum. Det var Oluf Onsum som kjøpte fallrettighetene til Lilli Gård, på tomten hvor fabrikken ble bygget lå det en gammel gårds sag. Den første fabrikken som ble bygget, lå på østsiden av Akerselva. Det var turbin hus, valseverk og spikersmie, på begge sider av elva. Dette var den spede begynnelse for en mangeårig industri, i hjertet av Oslo.

Ny og banebrytende teknologi

Allerede i 1855 fikk fabrikken topp moderne teknologi, etter datidens standard. Det var Coates-maskinen, som skulle bli suksessen til Christiania Spigerverk. Denne maskinen fikk de faktisk eneretten på i Norge, og varmsmiing av spiker var et faktum. Før dette ble såkalte «Bolleovner» brukt til produksjon, dette var en langt mer tungvint og tidkrevende måte å produsere spiker på.

Norsk jern

Fra oppstarten i 1853 og frem til 1865, brukte man importert jern i produksjonen. Men fra 1865 tok man i bruk norsk jern på Spikerverket, dette var skrapjern som ble smeltet om. Produksjonen foregikk på følgende måte; Valseverket produserte jernplater, disse ble deretter kuttet i spikerlengder. Deretter ble spikeremnene smidd i spikerfabrikken. Men hverdagen ble langt enklere når de tok i bruk den engelske Coates-maskinen.

Norsk jern

Sprengt kapasitet

Spikerverket opplevde en solid vekst i salget av spiker, behovet for mer utstyr og større lokaler meldte seg mot slutten av 1800-tallet. Når den nye fabrikken stod ferdig, hadde de økt kapasiteten på Coates-maskiner med totalt 50 stykker.

Nedgangstider

Ironisk nok, kom nedgangen i salget av spiker brått da den nye fabrikken stod ferdig. Men Spikerverket klarte å tilpasse dette, ved å nedjustere arbeidstider for de ansatte. Det kom også til en enighet med andre produsenter, om å føre en felles prispolitikk og prissetting på spiker. Dette reddet mange produsenter, og ikke bare Spikerverket i Oslo.

Alltid endringer

Som vi kan lese av historien, har vi mennesker alltid vært nødt til å tilpasse oss ny teknologi. Dagens moderne teknologi med datastyring og roboter, er så klart noe helt annet enn hva man utviklet i gamle dager. Men nyvinninger på 1800-tallet, opplevdes nok nesten like revolusjonerende som det vi opplever i dag. Dagens maskiner og utstyr, er jo en konsekvens og resultat av mange års erfaringer og utvikling innen teknologi. Stadig forbedringer og økt kunnskap gjennom mange år, har ført oss inn i et høyteknologisk samfunn slik vi ser og opplever i dag.

Les mer